”Erik Wessels kunstneriske praksis har vært – og er – preget av den samme tosidige styrken som beskriver hans pedagogiske virke. D.v.s. senmodernismens sensitive bevissthet angående det billedmessige på den ene siden, og ønsket om at kunsten skal være utadrettet, kommunikativ, sosialt- og miljømessig deltakende på den andre.
Dette er den røde tråden i hans kunstneriske virke. Som konsekvent holdning må dette nødvendigvis få ulike visuelle uttrykk fra prosjekt til prosjekt, og det har ført til at han har opptrådt i hva man for en tid tilbake ville kalle den institusjonelle kunstens marginale områder, men som idag, ifølge den relasjonelle estetikken har blitt selve kjernen i kunstfeltet.”

Steinar Elstrøm


MENY